mandag 29. oktober 2007

Kawangware


I dag har vi vært i Kawangware-slummen. Vi besøkte ei kirke som driver et hjelpesenter for foreldreløse barn, mødre med HIV/aids og gatebarn som sliter med rusproblemer.

Vår gave til senteret bestod bl.a. av et lunsjmåltid for TeFT pluss omtrent 150 barn. Tanken var så klart at vi skulle dele et felles måltid, men her fikk vi vårt første møte med de store kulturforskjellene. I Kenya er gjestfrihet utrolig viktig. Kommer en på besøk blir en tilbudt bare det beste, mens verten nøyer seg med restene. Da det var tid for lunsj ble vi altså overrasket med et skikkelig gourmét-måltid beregnet bare for oss gjester. Maten var bestillt fra en restaurant i byen, og var inkludert både kokk og servitør. Menyen bestod av to ulike fiskeretter, kyllingrett, ris, poteter og ulike grønnsaker - og det var bare å pøse på med brus!

For oss ble det en veldig sterk opplevelse å gå fra å sitte og snakke og leke med gatebarna, til å nyte et staselig måltid. I tillegg kunne vi se de andre stå utenfor i matkø for en noe stusseligere rett. Verden føltes ikke helt rettferdig. Samtidig var det viktig å vise overfor vertsskapet at vi følte oss beæret og satte pris på vennligheten.


Ellers må vi fremheve det utrolige humøret og den store gleden som møtte oss på stedet. Barna var utrolig vennlige og ivrige etter oppmerksomhet og nærkontakt. Vi ble temmelig varme i trøya av å ha ti unger hver kravlende rundt på kroppen. Det var nesten som å være et lekestativ. Senteret gjør en utrolig jobb med å gi mange et godt skoletilbud og hjelp til å komme seg bort fra gata. Dette besøket har gitt oss et innblikk i hvor omfattende slikt arbeid er, og hvor bra der at noen bryr seg og setter i gang hjelpeprosjekter. Vi føler det har vært en særdeles innholdsrik dag.

3 kommentarer:

Bjørn Stian sa...

Gøy å høre at dere har det bra! Afrika er fantastiskt (ja, jeg tror det staves sånn.Med T på slutten.)

Lene, jeg prøver å ta meg av Gjermund når du er vekke, men det er ikke så lett når han ikke er i Oslo.

Marie, jeg kjenner ikke deg, så du får spør Lene om jeg er grei.

Kos dere videre! Gøy å følge med:)

Anonym sa...

Jeg føyer meg inn i rekken med at jeg ikke kjenner deg Marie. Men, det skal bli en fryd å bli kjent med deg gjennom utallige poster som popper opp fortere enn... Tja, jeg tror ikke noe popper opp raskere enn deres poster for tiden.

Kepp up the good work! ;)

Anonym sa...

Hei Marie og Lene!
Så flott blogg dere har. Artig å lese hvordan dere opplever tiden her i Kenya. Håper og ber om at denne tiden her kan gi dere noe ekstra som merke dere for livet.
Dere er flotte å ha i TeFT gruppa. Positive og alltid et smil på lur til omverdenen.
Ole J Kiplesund